Albumin

Definisjon

  • Synonymer: Plasma-albumin; P-albumin; Serum-albumin; S-albumin; Se-albumin
  • Konsentrasjonen av albumin i plasma målt i gram per liter (g/L). Omregning fra g/L til µmol/l: x 15,05
  • Anvendelse av prøven
    • Brukes særlig til å vurdere væskebalanse og proteintap og til å bedømme leverfunksjonen ved svær leverskade1
  • I plasma og ekstracellulært
    • Protein som produseres i levercellene og som utgjør omkring 60% av proteinet i plasma
    • Dominerende protein i ekstracellulære væsker (omkring 60% av kroppens samlede albumininnhold finnes ekstravaskulært)2
  • Metabolisme
    • Produksjonen av albumin er ca. 12–25 g pr. døgn hos friske unge voksne. Ved økt behov kan produksjonen minst fordobles. Voksne personer har ca. 140 g albumin i plasma og ca. 180 g i vevsvæske3
    • Albumin i plasma har under normale omstendigheter en halveringstid på 15-19 dager og nedbry­tes i mange vev, særlig av endotelceller, men tapes også i et visst omfang via tarm­kanalen og urinen
  • Albumin har to hovedfunksjoner:
    • Transportprotein for en lang rekke vidt forskjellige endogene og eksogene komponenter, herunder mange metaller, hormoner og farmaka
    • Opprettholder det kolloidosmotiske trykket i plasma, som er en viktig faktor for vannbalansen mellom plasma og vevsvæske. 80% av dette trykket kan tilskrives albumin
    • Når albuminkonsentrasjonen i plasma synker, faller også konsentrasjonen i vevsvæsken. Derfor ses som regel ikke ødemer før albuminkonsentrasjonen i plasma er svært lav, under 20 g/L3
  • Albumin er også en kilde til aminosyrer i perifere vev. Albumin har dessuten anti­oksidative egenskaper, bufferegenskaper, hemmende effekter på vis­se inflammatoriske reaksjoner og regulerende effekter på kapillær­per­meabiliteten

NPU-kode

  • NPU19673
  • NPU01132

Normalområde

  • Metodeavhengig
    • Det kan være betydelige forskjeller i de angitte intervaller fra laboratorium til laboratorium, bl.a. avhengig av hvilken målemetode som anvendes
  • Følgende verdier stammer fra en større nordisk undersøkelse av voksne menn og kvinner4
    • 18-39 år: 36-48 g/L
    • 40-69 år: 36-45 g/L
    • >70 år: 34-45 g/L
  • Nyfødte har 10-20% lavere verdier enn voksne, mens barn opp til 14 år har 10-20% høyere verdier og unge mellom 14 og 20 år har samme verdier2,5
  • Under gravidtet ses et fall på 15-20% i løpet av 2. og 3. trimester6. Det har tradisjonelt vært tilskrevet den normalfysiologiske ekspansjon av ekstracellulærvæsken, men skyldes muligens andre forhold, f.eks. at proteinet fungerer som kilde til aminosyrer til placenta og fosteret6
  • Bruk av p-piller kan også være forbundet med litt lavere verdier

Analytisk og biologisk variasjon

  • Analytisk variasjon: 2,5% ved 49 g/L
  • Intraindividuell biologisk variasjon: 3,2%
  • Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 4,1%
  • Kritisk differanse: ca. 8%
    • Dette innebærer at avvik mellom to prøver må være større enn 8% for at forskjellen med stor sannsynlighet skal være reell

Aktuelle indikasjoner

  • Mistanke om forstyrrelser i vann- og elektrolyttstoffskiftet, herunder utredning av årsaker til øde­mer
  • Mistanke om nyre­sykdom, akutt eller kronisk leversykdom (især cirrhose) og tarmsykdommer med patologisk proteintap
  • Mistanke om feilernæring
  • Analysen har også en viktig betydning ved moni­to­rering av pasienter med slike sykdommer, samt ved monitorering av alle pasienter i intensiv behandling, især brannsårspasienter
  • Som supplement til analyser av albuminbundne komponenter, særlig p-kalsium (alternativt kan s-ionisert Ca rekvireres)

Prøvetaking

  • Veneblodprøve uten langvarig stase
  • Prøvetakningsrør med heparin (til plasma) eller rør uten antikoagulans (til serum)
  • Avpipettert plasma/serum er stabilt i opptil en uke ved 25 °C (og mye lengre i kjøleskap) og kan sendes med allminnelig post til laboratoriet

Feilkilder

  • Langvarig bruk av venøs stase kan øke albuminalbuminkonsentrasjonen i en prøve med 10-20%
  • Albuminkonsentrasjonen er omkring 15% lavere hos liggende pasienter enn hos sittende pasienter
  • Kritisk differanse: ca. 8%
    • Dette innebærer at avvik mellom to prøver må være større enn 8% for at forskjellen med stor sannsynlighet skal være reell

Vurdering av unormalt prøvesvar

  • Basert på disse referansene2,7

Høye verdier

  • Albumin blir aldri overprodusert, så forhøyede plasmakonsentrasjoner ses kun ved reduksjon av vannfasen, dvs. dehydrering

Lave verdier

  • Inflammatorisk respons ("negativ akuttfasereaksjon")
    • Det ses både ved akutte og kroniske inflammatoriske tilstander, og er en av de hyp­pig­ste årsa­ker til lavt p-albumin. Responsen skyldes en kombinasjon av flere av de nedenfor nevnte mekanismer
  • Ekspansjon av plasmas vannfase
    • F.eks. ved overhydrering
  • Redusert syntese
    • F.eks. ved leversykdom (især cirrhose), malnu­trisjon og malab­sorpsjon. På grunn av leverens store produksjonska­pasitet ses et fallende p-albumin som regel først ved betydelig paren­ky­ma­tøs leveraffeksjon, og skyldes ofte et samtidig økt tap til as­cites­væske og mal­nutrisjon
  • Økt nedbrytning i perifere vev
    • Som f.eks. ses ved inflammasjon og ved malnutrisjon (proteinmangel), hvor albumin brukes som amino­syre­reser­ve
  • Displassering av albumin
    • Til ekstracellulærvæsken eller til "det tredje rom" (øde­mer, asc­ites­væske etc.)
    • Det ses f.eks. ved for­brenninger, sepsis, vasku­la­torisk sjokk, hjertesvikt eller levercirrhose
  • Økt tap
    • Som især kan være meget markant ved nefrotisk syndrom, men som også kan ses ved andre nyresykdommer, preeklampsi, lang­vari­ge gastrointestinale infeksjoner, inflam­matoriske tarmsykdommer (Crohns sykdom og ulcerøs kolitt), proteintapende enteropati, og ved forbrenninger
  • Kombinasjoner av flere av de overnevnte årsaker
    • Noe som f.eks. ikke er helt sjeldent hos pasienter i intensiv behandling
  • Meget lave verdier (f.eks. under 16 g/L)
    • Kan ses ved uttalt proteinmangel (Kwashiorkor) og er forbundet med en dårlig prognose

Oppfølging av unormalt prøvesvar

  • Avhenger av årsaken

Kilder

Referanser

  1. Friis-Hansen L, Ødum L, et al. Albumin. Lægehåndbogen, sist oppdatert 19.12.2018.
  2. Burtis CA, Ashwood ER, Bruns DE (eds.). Tietz textbook of clinical chemistry and molecular diagnostics. St. Louis, Missouri: Elsevier Saunders, 2006.
  3. Løhne K. Albumin, P. Prosedyrer.no, sist oppdatert 13.12.2018. www.prosedyrer.no
  4. Rustad P, Felding P, Franzson L, Kairisto V, Lahti A, Martensson A, Hyltoft PP, Simonsson P, Steensland H, and Uldall A. The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest 2004; 64: 271-284. PubMed
  5. Chan MK, Seiden-Long I, Aytekin M, Quinn F, Ravalico T, Ambruster D, et al. Canadian Laboratory Initiative on Pediatric Reference Interval Database (CALIPER): pediatric reference intervals for an integrated clinical chemistry and immunoassay analyzer, Abbott ARCHITECT ci8200. Clin Biochem 2009; 42(9): 885-91. PubMed
  6. Klajnbard A, Szecsi PB, Colov NP, Andersen MR, Jorgensen M, Bjorngaard B, et al. Laboratory reference intervals during pregnancy, delivery and the early postpartum period. Clin Chem Lab Med 2010; 48(2): 237-48. PubMed
  7. Lyngbye J, Kjær A, Ladefoged SA, Nissen PH. Lyngbyes laboratoriemedicin. 2 udg. København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S; 2010.

Fagmedarbeidere

  • Terje Johannessen, professor i allmennmedisin, Trondheim, tilpasning til NEL

Tidligere fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i allmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen
  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

Internasjonale fagmedarbeidere

  • NEL har et samarbeid med redaksjonene i Medibas, Lægehåndbogen og Deximed. Deres artikler og fageksperter er viktige kilder i NELs revisjonsarbeide
  • Lennart Friis-Hansen, overlæge, dr. med., Klinisk Biokemisk afdeling, Næstved Sygehus (Lægehåndbogen)
  • Lars Ødum, led. overlæge, dr. med., Klinisk biokemisk afdeling, Roskilde Sygehus (Lægehåndbogen)

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.