ALAT

Definisjon

  • ALAT er forkortelse for alanin aminotransferase
  • Aminotransferaser er enzymer som katalyserer overføring av aminogrupper mellom aminosyrer1-2
  • ALAT-aktiviteten
    • Er særlig høy i leveren, der enzymet finnes i hepatocyttenes cytoplasma
    • ALAT finnes også i nyrene, muskelvev (både hjerte- og skjelettmuskulatur), samt i pankreas, milten og lungevev - men i mye mindre grad3
  • ALAT stigning
    • Ved akutt leversykdom med nekrose korrelerer enzymkonsentrasjonen i plasma godt med mengden av affisert vev4
    • Det gjelder ikke ved leverskade ved kronisk leversykdom
    • Halveringstiden for ALAT i plasma er ca. 2 døgn
  • ALAT vs ASAT
    • ASAT og ALAT er to av de mest pålitelige markørene for hepatocellulær skade og nekrose
    • ALAT er den mest spesifikke av disse, og ASAT gir vanligvis ikke noen tilleggsinformasjon5
  • Levertall
    • Omfatter ALAT, albumin, alkalisk fosfatase, bilirubin, GGT og INR

NPU-kode

  • NPU19651

Referanseområde

  • Metodeavhengig
    • Det kan være store forskjeller i de angitte intervaller fra laboratorium til laboratorium, især avhengig av de anvendte målemetoder
  • De nedenstående verdier gjelder for den såkaldte IFCC-metode ved 37 °C og er basert på resultatene fra en stor nordisk undersøkelse6
    • Menn: 10-70 U/l
    • Kvinner: 10-45 U/l
  • Postpartum kan ses verdier opptil 60 U/L7
  • Barn og unge har typisk 30-40% lavere verdier4
    • Pediatriveileder: referanse ALAT i aldersgruppen 0-19 år er <59 U/l8

Aktuelle indikasjoner

  • Mistanke om leversykdom eller leverpåvirkning
  • Monitorering av pasienter i forbindelse med behandlinger som kan medføre leverpåvirkning
  • Moni­tore­ring av pasienter med kjent leversykdom eller leverpåvirkning
  • Analysen rekvireres oftest sammen med andre leverprøver

Prøvetaking

  • Veneblodprøve
  • Prøvetakningsrør med heparin (til plasma) eller rør uten antikoagulans (til serum)
  • Avpipettert plasma/serum er stabilt i opptil en uke ved stuetemperatur eller i kjøleskap og kan sendes med allminnelig post til laboratoriet

Feilkilder

  • Langvarig stase under prøvetaking kan gi falskt forhøyede verdier
  • Hemolyse kan gi falskt lett forhøyede verdier
  • Kritisk differanse
    • Oppgis til 30%
    • Det vil si at avvik lik eller større enn 30% mellom to målinger betegner en forskjell som med stor sannsynlighet er reell

Vurdering av unormalt prøvesvar

  • Baseres på disse referansene3-5,9-10

Svært høye verdier (10-50 ganger over øvre referansegrense, eller høyere)

  • Ses ved akutt hepatitt B, og i noen tilfeller av hepatitt A eller hepatitt C
    • ALAT stiger typisk 1-2 uker før pasienten blir ikterisk, når et mak­simum samtidig med opptreden av ikterus og faller til normale verdier i løpet av 4-8 uker
  • Alvorlige tilfeller av autoimmun hepatitt
  • Alvorlige forgiftninger med f.eks. para­ceta­mol, organiske opp­løs­ningmidler og visse typer sopp
  • Alvorlig hypoksisk leverpåvirkning
  • Akutt galleveisobstruksjon (alvorlige tilfeller)
  • Wilsons sykdom
  • Budd-Chiari syndrom (akutt)

Moderat høye verdier (5-10 ganger over øvre referansegrense)

  • Kan skyldes en lang rekke forskjellige leversykdommer og leverpåvirk­ninger5,11-12
  • Akutt hepatitt A, C eller E
  • Kronisk hepatitt B eller hepatitt C (lavere verdier ses også)
  • Mono­nukleose, cytomegalovirusinfeksjon og infeksjoner med andre ikke-hepatotrope vira
  • Autoimmun hepatitt
  • Alkoholisk hepatitt og cirrose
  • Akutt galleveisobstruksjon (subtotale)
  • Hepatokarsinomer eller utbredte levermetastaser
  • Hepatorenalt syndrom
  • Leversykdom under graviditet
  • Svær leverstase (høyresidig hjertesvikt)
  • Porfyrier
  • Lett til moderat forhøyede verdier kan også ses ved skader på og syk­dommer i skjelettmuskulatur, og etter status epilepticus og grand mal anfall. I slike tilfeller finnes samtidig alltid høyere verdier av s-ASAT og også forhøyede verdier av s-kreatinkinase (CK)

Mildt forhøyede verdier (2-5 ganger over referenseområdet)

  • Kan ses ved mange tilstander, og krever en god anamnestisk utredning, observasjon og ev. en paraklinisk utredning
  • Et høyt alkoholforbruk
  • Steatose og steato-hepatitt (non-alkoholisk, fedme, diabetes, hyperlipidemi)
  • Behandlinger med en lang rekke forskjellige farmaka5
    • Toksisk leverskade f. eks. av paracetamol, p-piller, opiater, salisylater og ampicillin, kan gi forhøyet ALAT
    • Paracatamol i vanlige doser ved kroniske smerter (1 gram 4 ganger daglig) kan gi forhøyede verdier der forhøyelsen opptrer innenfor den første uken etter påbegynt behandling13
    • Inntak av større doser A-vitamin og ulike naturmedisinske preparater5
  • Hypertyreose
  • Hemokromatose
  • Alfa-1-antitrypsinmangel
  • Cøliaki
  • Kronisk inflammatorisk tarmsykdom
  • Abdomiale traumer
  • Lengerevarende, krevende fysisk aktivitet (f.eks. maratonløp)4
  • Vedvarende lett forhøyede verdier uten påviselig sykdom kan i sjeldne tilfeller skyldes sirkulerende komplekser av enzymet og et immunoglobulin ("makro-ALAT")4

Normale verdier

  • Utelukker ikke leverpåvirkning eller alkoholmisbruk, dvs. at analysen har en lav diagnostisk sensitivitet for dette

Oppfølging av unormalt prøvesvar

  • Avhenger av den kliniske kontekst (se ovenfor)
  • ALAT er en god markør på levercelleskade og brukes også til å følge utviklingen av sykdommen

Pasientinformasjon

  • ALAT - alanin aminotransferase

Kilder

Referanser

  1. Ødum L, Hornung N, et al. ALAT. Lægehåndbogen, sist oppdatert 07.01.2019.
  2. Bliksrud YT. ALAT,P. Prosedyrer.no, sist oppdatert 02.08.2016. www.prosedyrer.no
  3. Burtis CA, Ashwood ER, Bruns DE (eds.). Tietz textbook of clinical chemistry and molecular diagnostics. St. Louis, Missouri: Elsevier Saunders, 2006.
  4. Thomas L (ed.). Clinical laboratory diagnostics. Use and assessment of clinical laboratory results. Frankfurt am Main: TH-Books Verlagsgesellschaft mbH, 1998.
  5. Giboney PT. Mildly elevated liver transaminase levels in the asymptomatic patient. Am Fam Physician 2005; 71: 1105-10. American Family Physician
  6. Rustad P, Felding P, Franzson L, Kairisto V, Lahti A, Martensson A, Hyltoft PP, Simonsson P, Steensland H, and Uldall A. The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest 2004; 64: 271-84. PubMed
  7. Klajnbard A, Szecsi PB, Colov NP, Andersen MR, Jorgensen M, Bjorngaard B, et al. Laboratory reference intervals during pregnancy, delivery and the early postpartum period. Clin Chem Lab Med 2010; 48: 237-48. PubMed
  8. Norsk barnelegeforening. Generell veileder i pediatri. Pediatriske referanseverdier. Revidert 2009. Lest 31.1.2019. www.helsebiblioteket.no
  9. Green RM, Flamm S. AGA technical review on the evaluation of liver chemistry tests. Gastroenterology 2002; 123: 1367-84. Gastroenterology
  10. Lyngbye J, Kjær A, Ladefoged SA, Nissen PH. Lyngyes laboratoriemedicin. 2 udg. København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S; 2010.
  11. American Gastroenterological Association. Medical position statement: evaluation of liver chemistry tests. Gastroenterology 2002; 123: 1364-6. Gastroenterology
  12. Vilstrup H, Ott P, Ring-Larsen H. Lever- og galdevejssygdomme. In: Schaffalitzky de Muckadell O, Haunsø S, Vilstrup H, editors. Medicinsk Kompendium. 17 ed. København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S; 2009. p. 1678-761.
  13. Watkins et al. Aminotranferase elevation in healthy adults receiving 4 grams of acetaminophen daily. JAMA 2006; 296: 87-93. Journal of the American Medical Association

Fagmedarbeidere

  • Terje Johannessen, professor i allmennmedisin, Trondheim, tilpasning til NEL

Tidligere fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i allmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen
  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

Internasjonale fagmedarbeidere

  • NEL har et samarbeid med redaksjonene i Medibas, Lægehåndbogen og Deximed. Deres artikler og fageksperter er viktige kilder i NELs revisjonsarbeide
  • Lars Ødum, led. overlæge, dr. med., Klinisk biokemisk afdeling, Roskilde Sygehus (Lægehåndbogen)
  • Nete Hornung, Led. overlæge, klinisk lektor, ph.d., Klinisk biokemisk afdeling, Regionshospitalet Randers (Lægehåndbogen)

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.