Spesifikk IgE (Tidligere RAST)

Definisjon

  • IgE antistoff eller type 1-reaksjon er underliggende de såkalte klassiske allergiske reaksjonene
  • RAST (radioallergosorbent test)
    • Ble tidligere benyttet til å påvise tilstedeværelsen av IgE antistoff mot testet allergen
    • Metoden er nå erstattet av mer sensitive fluoresens enzymmerkede metoder1
  • Analyse av spesifikk IgE
    • Påviser tilstedeværelsen av allergenspesifikke antistoffer i serum og sier noe om at et individ er sensibilisert mot allergenet
    • Spesifikt IgE angis kvantitativt
    • Det kan testes for mer enn 650 spesifikke antigener
  • Høye kostnader
    • Måling av spesifikt IgE er en mer kostbar undersøkelse enn prikktesten
    • Rekvirenter bør på grunnlag av anamnese og symptomer, velge ut et mindre antall allergener

IgE mediert allergi

  • Utvikles ved at proteiner fra biologiske kilder (allergener) opptas (ofte gjennom slimhinnene) og presenteres sammen med HLA-klasse II molekylet i et allergen-HLA-kompleks
  • Det dannes såkalte Th2-celler som frigir en bestemt profil av cytokiner som påvirker B-lymfocyttene til omdannelse til plasmaceller med produksjon av spesifikke IgE-antistoffer mot allergenet
  • TH2-cytokinene er også involvert i dannelsen og rekrutteringen av eosinofile granulocytter og spiller en sentral rolle ved den inflammasjonen som ses ved f.eks. astma og høysnue
  • De spesifikke IgE-molekylene binder seg til mastceller og sensibiliserer disse. Resultatet blir en degranulering med frisetting av bl.a. histamin og tryptase som medfører en hurtig overfølsomhetsreaksjon med kontraksjon av glatt muskulatur, økt karpermeabilitet og økt slimsekresjon

NPU-kode

  • NPU02482P—Immunglobulin E
  • NPU19926 P—Tryptase

Normalområde

  • Metodeavhengige verdier
  • Resultatene angis i dag helst kvantitativt som kU/L, tidligere ofte semikvantitativt på en skala fra 0 (ikke påvisbare antistoffer) til 6 (svært høy konsentrasjon av antistoffer) kalt klasser

Til tross for stor variasjon i klinisk betydningsfull cut off, oppgis svarene etter følgende tabell:

Vurdering Allergenspesifikt IgE kU/L Klasse
Negativ <0,35 0
Usikker positv 0,35-0,69 1
Positiv 0,70 - 3,49 2
Positiv 3,50 - 17,49 3
Positiv 17,5 - 52,49 4
Positiv 52,5 - 99,9 5

Aktuelle indikasjoner

  • Ved mistanke om allergi
    • Astma
    • Atopisk eksem
    • Matvareallergi
    • Høysnue
  • I utredningen av allergi for øvrig
  • Screening på IgE mot en blanding av de vanligste matvareallergener (små barn) eller de vanligste luftveisallergener (større barn og voksne) er en bedre screening på allergi/atopi enn bestemmelse av total-IgE

Testegenskaper

Når er spesifikk IgE nyttig?

  • Resultatet påvirkes ikke av inntak av antihistaminer (prikktest påvirkes)
  • Nyttig ved utbredt eksem som gjør det vanskelig å gjennomføre prikktest
  • Spesifikk IgE kan være nyttig ved reaksjoner som anamnestisk kommer svært raskt etter eksponering (f.eks. matinntak)
  • Ved tidligere anafylaktiske reaksjoner hvor prikktest eller provokasjon anses som risikabelt

Klinisk epidemiologi

  • Sensitiviteten og spesifisiteten varierer med hvilket allergen det testes på, og er best for fisk og lavest for frukt og grønnsaker
  • Metoden er ikke standardisert (forskjellige analysesystemer)
  • Det benyttes ulike typer ikke-standardiserte ekstrakter, og resultatene avleses og tolkes på ulike måter
  • Et testresultat skal alltid sammenholdes med anamnese, og vanligvis helst også bekreftes med provokasjoner (f.eks. matprovokasjon)

Feilkilder

Falskt negative tester

  • Testen kan unntaksvis være negativ selv om personen er allergisk1

Falskt positive tester

  • Testen er positiv til tross for at personen ikke er allergisk. Kan blant annet skyldes
    • Sensibilisering uten klinisk sykdom
    • Kryssreagerende antistoff uten klinisk betydning, hyppig hos pollenallergikere
    • Ofte positiv etter at klinisk toleranse har funnet sted

Vurdering av unormalt prøvesvar

  • Positive funn viser at pasienten er sensibilisert mot vedkommende allergen(er)
  • Nivå av spesfikk IgE er ikke prediktivt for alvorlighetsgrad av en allergisk reaksjon

Vurdering av matvareallergi

  • Vær oppmerksom på muligheten for kryssreaksjoner mellom ulike allergifremmende matvarer og planter
  • Ved tolkning av spesifikk IgE, er det viktig å ha i mente:
    • At barnet regelmessig spiser en matvare, utelukker ikke allergi mot matvaren!
      • Hvis spesifikk IgE slår ut på et matvareallergen som barnet har i den daglige kosten, kan det være aktuelt å gjøre et diettforsøk uten matvaren før det konkluderes med at prøven er falsk positiv
      • Dette er spesielt viktig hos barn med kroniske symptomer eller barn med dårlig vekt/ lengde-utvikling
    • En negativ spesifikk IgE utelukker ikke verken en matvareallergi eller en matvareintoleranse
    • En positiv spesifikk IgE betyr ikke at barnet har en klinisk allergi, og må alltid verifiseres. Et minimumskrav må være at det også har vært sett reaksjon på matvaren

Oppfølging av unormalt prøvesvar

  • Ved utredning av matvareallergi
    • Det viktigste fundamentet for diagnostikk av matvareallergi/-intoleranse er anamnese og eliminasjons-/reintroduksjonsdiettforsøk eller legeutført matvareprovokasjon, ikke laboratorietesten

Kilder

Sentrale kilder

  • Friis-Hansen L, Hansen-Nord G, Hornung N. RAST. Lægehåndbogen, sist oppdatert 06.11.2018.
  • Allergenspesifikt IgE, P. Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi, sist oppdatert 13.03.2019.

Fagmedarbeidere

  • Terje Johannessen, professor i allmennmedisin, Trondheim, tilpasning til NEL

Tidligere fagmedarbeidere

  • Kurt Østhuus Krogh, spesialist i barnesykdommer, Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs Hospital, Trondheim

Internasjonale fagmedarbeidere

  • NEL samarbeider med redaksjonene i Medibas, Lægehåndbogen og Deximed. Deres artikler og fageksperter er viktige kilder i NELs revisjonsarbeide
  • Lennart Friis-Hansen, overlæge, dr. med., Klinisk Biokemisk afdeling, Næstved Sygehus (Lægehåndbogen)
  • Nete Hornung, Led. overlæge, klinisk lektor, ph.d., Klinisk biokemisk afdeling, Regionshospitalet Randers (Lægehåndbogen)

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.