Revmatoid faktor

Definisjon

Revmatoid faktor (RF) er polyklonale autoantistoffer som binder seg til Fc-fragmentet på IgG-molekyler
RF er oftest av type IgM, men det kan også være IgG eller IgA. De fleste tester som benyttes, påviser bare RF av IgM-type
Patogenetisk betydning av RF er fortsatt uavklart
RF er i de fleste tilfeller erstattet med antistoffer mot syklisk citrullinerte peptider (anti-CCP) som har vesentlig høyere spesifisitet

Utredning av revmatisk sykdom der det foreligger mistanke om revmatoid artritt eller Sjögrens syndrom
RF kan ikke brukes til kontroll av sykdomsaktiviteten ved revmatoid artritt

Sensitivitet og spesifisitet er begrenset
- Falske positive og falske negative prøver forekommer hyppig
- Spesifisiteten er dårlig. Kun 25% av dem som har positiv RF, har revmatoid artritt

Positiv test hos ca. 5% friske
- En dansk studie har vist at forhøyet revmatiod faktor øker relativ risiko for å utvikle revmatoid artritt og andre revmatiske sykdommer
- Økningen var størst for røykende kvinner i aldersgruppen 50-69 med verdier over 100 IU
- Denne gruppen hadde en 26 ganger økt relativ risiko og 32% 10 års risiko for å utvikle revmatoid artritt
Positiv test hyppigere hos pasienter som har mottatt multiple vaksinasjoner og transfusjoner
Forbigående positive tester ses i forløpet av infeksjoner
En positiv test ved revmatoid artritt vil i de fleste tilfeller forbli positiv selv om tilstanden bedres. Gjentakelse av testen gir ingen mening

En positiv RF gir støtte til mistanken om revmatoid artritt tidlig i forløpet
- Positiv hos 60-80% av pasienter med RA eller primært Sjögrens syndrom, men i følge Lægehåndbogen er spesifisiteten bare 25%
- Positiv hos ca. 20% av pasientene med systemisk lupus erythematosus
- Positiv hos færre enn 5% med Mb Bektherev, juvenil revmatoid artritt, psoriatrisk artropati, reaktiv artritt, artrose og Mb. Reiter
- Pasienter med RA og høye titer har større risiko for utvikling av alvorlig sykdom
Positiv test også ved en rekke andre tilstander:
- Endokarditt, tuberkulose, syphilis, sarkoidose, kreftsykdommer
- Virusinfeksjoner, blant annet varicella zoster og mononukleose
- Sykdommer i lever, lunger eller nyrer
- Hos personer som har mottatt hud- eller nyretransplantat

Kontroller hematologiske prøver, SR, CRP, anti-CCP, ANA, ev. Borrelia, anti-keratin og ANCA

Nielsen SF, Bojesen SE, Schnohr P, Nordestgaard BG. Elevated rheumatoid factor and long term risk of rheumatoid arthritis: a prospective cohort study. BMJ 2012; 345: e5244. doi:10.1136/bmj.e5244 DOI

Lyngbye J, Kjær A, Ladefoged S, Nissen PH. Lyngbyes laboratoriemedicin. 2. udg., København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S, 2010.
Ulvestad E, Kanestrøm A, Madland TM, Thomassen E, Haga HJ. Clinical utility of diagnostic tests for rheumatoid factor. Scand J Rheumatol, 2001.
Schaffalitzky de Muckadell O, Haunsø S, Vilstrup H, reds. Medicinsk Kompendium. København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S; 2009.
Nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi. Revmatoid faktor, P. Sist oppdatert 11.12.2018. www.brukerhandboken.no.
Ødum L, Kjeldsen HC, Hornung N, Hansen-Nord G. Reumafaktor (IgM) (RF). Lægehåndbogen. Sist oppdatert 07.01.2019.

Geir Thue, spesialist i allmennmedisin, dr. med., NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen
Elling Ulvestad, dr. med., avdelingsoverlege, Avdeling for mikrobiologi og Immunologi, Gades Institutt, Haukeland Sykehus, Bergen

NEL har et samarbeid med redaksjonene i Medibas, Lægehåndbogen og Deximed. Deres artikler og fageksperter er viktige kilder i NELs revisjonsarbeide
Lars Ødum, led. overlæge, dr. med., Klinisk biokemisk afdeling, Roskilde Sygehus