Antinukleære antistoffer, ANA

Definisjon

Antinukleære antistoffer, ANA
- ANA er autoantistoff av IgG type som reagerer med normalt forekommende strukturer i cellekjerner. I økt konsentrasjon er ANA korrelert til bindevevssykdom
- ANA er en heterogen gruppe antistoff rettet mot blant annet antigenene SSA, SSB, kromatin, DNA, RNP, Sm, Scl-70 og sentromer
- Dersom ANA påvises, rapporteres titer/konsentrasjon og eventuell antigen spesifisitet
ANA-screening
- Det undersøkes om pasienten har antistoffer mot kjerneantigen generelt
- Ved positiv ANA-screening undersøkes det videre for å finne ut hvilken spesifisitet antistoffet har
- Mange laboratorier vil automatisk undersøke på anti-ENA (ENA = ekstraherbare nukleære antigener) og anti-dsDNA (ds = double stranded; antistoffet kalles også anti-‘nativt‘ DNA).
- ENA omfatter bl. a. antigenene Sm, RNP, SS-A (=Ro), SS-B (=La), Scl-70 (topoisomerase 1), histon, snRNP, centromer og Jo-1 (histidyl tRNA syntetase)

Negativ på ANA ved indirekte immunfluorescens/ELISA
Positivt resultat ved ANA screening og anti-dsDNA angis avhengig av analysemetode, som titer, OD-ratio eller U/mL

Diagnostisk og differensialdiagnostisk utredning av revmatiske systemsykdommer
- Systemisk lupus erytematosus (SLE)
- Sjögrens syndrom
- Sklerodermi
- Mixed connective tissue disease (MCTD)
- Polymyositt/dermatomyositt
- Juvenil polyartritt
- Antigenspesifisitet av ANA kan brukes til å skille mellom SLE, sklerodermi, Sjögrens syndrom og blandet bindevevssykdom
Annen autoimmun systemsykdom
- Kronisk aktiv hepatitt
- Hypergammaglobulinemi
- Mistanke om medikamentelt utløst LE syndrom: Hydralazin, procainamid
Gjentatt ANA testing i oppfølgingsøyemed er ikke indisert, men ny testing kan vurderes dersom klinisk endring gjør ny diagnostisk vurdering aktuelt

Indirekte immunfluorescens teknikk på humane epiteliale celler (Hep-2-celler) (IIF)
Fluoroenzyme Immuno Assay (EliA) – ImmunoCAP
En effektiv ANA-test påviser ca 95% av alle med SLE og 65% av alle med Sjögrens syndrom (sensitivitet)
- En negativ ANA-test taler imot SLE
Spesifisiteten er ikke så høy og positiv test med lave titerverdier kan forekomme hos friske personer
- Friske individer: 5% har positiv ANA

Mange friske personer har positiv ANA
Visse medikamenter kan gi falske positive ANA-tester
- eks. procainamid og hydralazine

Titernivået behøver ikke korrelere med sykdomsaktiviteten
En ANA-test er positiv ved et titer på 1:40 eller 1:80 (avhengig av laboratoriet)
- Det er en viss risiko for falske positive prøver ved moderat forhøyet titer
Sensitivitet av ANA ved ulike tilstander
- SLE: > 95%
- Sklerodermi: 60-70%
- Revmatoid artritt: 25-30%
- Sjögren's syndrom: 50-60%
- Dermatomyositt: 10-50%
- Polyarteritt: 10%

Positiv ANA-screening uten påvist spesifisitet er et uspesifikt funn og har begrenset informasjonsverdi, men utelukker ikke systemisk bindevevssykdom
Positiv ANA i kombinasjon med kliniske funn indikerer revmatisk systemsykdom
Titeret korrelerer ikke til sykdomsaktivitet eller prognose

Forekomst av ANA ved ulike sykdommer		Spesifikke antistoffer
Systemisk lupus erythematosus	60-95%	dsDNA
Andre systemiske bindevevssykdommer
Sklerodermi	90%	Anti-Scl-70
Sjögrens syndrom	80%	SSA/SSB
Polymyositt	40%	Jo1
Revmatoid arthritt	25%	Anti-CCP
Andre sykdommer
Kronisk aktiv hepatitt (autoimmun hepatitt)	90%	Antistoffer mot glatt muskulatur (SMA)
Myastenia gravis	50%	Antistoffer mot acetylcholinreseptor
Waldenströms makroglobulinemi	20%	M-komponent
Diabetes mellitus	20%	Anti-GAD65
Friske personer	5%, øker med alder

Mønster	Spesifisitet	SLE	Sjögrens syndrom	Sklerodermi	MCTD
Homogen eller perifer kjernefarging	dsDNA	60-90%
	Histoner	80% (medikam. LE)
	Scl-70			30-70%
Flekket kjernefarging	SSA (anti-RO)	35%	60-90%
	SSB (anti-La)	10-40%	40-90%
	U1snRNP	30-70%			96-100%
	Sm-antigen	20-30%%
	Centromer			70-80%

Negativ ANA taler imot SLE
Påvisning av antistoffer mot dsDNA er sterkt koblet til SLE og er en risikomarkør for komplikasjon i form av glomerulonefritt
Antistofftiter for dsDNA kan anvendes som sykdomsaktivitetsmarkør
Ut fra fluorescensmønsteret kan det deretter undersøkes for spesifikke antistoffer

Spesialistoppgave
Positiv ANA-screening bør uttitreres og suppleres med spesifikke antistoffbestemmelser

Schaffalitzky de Muckadell O, Haunsø S, Vilstrup H, reds. Medicinsk Kompendium. København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S; 2009
Lyngbye J, Kjær A, Ladefoged S, Nissen PH. Lyngbyes laboratoriemedicin. 2. udg., København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S, 2010.
Ulvestad E, Kanestrøm A, Madland TM, Thomassen E, Haga HJ, Vollsett SE. Evaluation of diagnostic tests for antinuclear antibodies in rheumatological practice. Scand J Immunol 2000; 52: 309-15.
Urdal P, Brun A, Åsberg A (red.). Brukerhåndbok i medisinsk biokjemi. Anti-nukleære antistoffer, P. Sist oppdatert 09.09.2014. www.brukerhandboken.no.
Ødum L, Hornung N, Hansen-Nord G. (ANA) screening: Antinukleære antistoffer, Hep-2 celler (mønster). Lægehåndbogen, sist oppdatert 29.03.2016.

Geir Thue, spesialist i allmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen

Annebirthe Bo Hansen, overlæge, ph.d., Klinisk Biokemisk afdeling, Hospitalsenheden Vest, Danmark
Hans Christian Kjeldsen, speciallæge i almen medicin, ph.d., Aarhus Universitet, afd. for almen medicin. Praktiserende læge, Århus, Danmark
Elling Ulvestad, dr. med., avdelingsoverlege, Avdeling for mikrobiologi og Immunologi, Gades Institutt, Haukeland Sykehus, Bergen