Antinukleære antistoffer, ANA

Definisjon

• Antinukleære antistoffer, ANA
  • ANA er autoantistoff av IgG type som reagerer med normalt forekommende strukturer i cellekjerner. I økt konsentrasjon er ANA korrelert til bindevevssykdom
  • ANA er en heterogen gruppe antistoff rettet mot blant annet antigenene SSA, SSB, dsDNA, histon, kromatin, DNA, snRNP, Sm-antigen, Scl-70 og centromer
  • Dersom ANA påvises, rapporteres titer/konsentrasjon og eventuell antigen spesifisitet
  • Antistoffenes betydning for patogenesen er uklar
• ANA-screening
  • Det undersøkes om pasienten har antistoffer mot kjerneantigen generelt
  • Ved positiv ANA-screening undersøkes det videre for å finne ut hvilken spesifisitet antistoffet har
  • Mange laboratorier vil automatisk undersøke på anti-ENA (ENA = ekstraherbare nukleære antigener) og anti-dsDNA (ds = double stranded; antistoffet kalles også anti-‘nativt‘ DNA).
  • ENA omfatter bl. a. antigenene Sm, RNP, SS-A (=Ro), SS-B (=La), Scl-70 (topoisomerase 1), histon, snRNP, centromer og Jo-1 (histidyl tRNA syntetase)

NPU-kode

• NPU28402

Normalområde

• Negativ på ANA ved indirekte immunfluorescens/ELISA
• Positivt resultat ved ANA screening og anti-dsDNA angis avhengig av analysemetode, som titer, OD-ratio eller U/mL

Aktuelle indikasjoner

• Diagnostisk og differensialdiagnostisk utredning av revmatiske systemsykdommer
  • Systemisk lupus erytematosus (SLE)
  • Sjögrens syndrom
  • Sklerodermi
  • Mixed connective tissue disease (MCTD)
  • Polymyositt/dermatomyositt
  • Juvenil polyartritt
  • Antigenspesifisitet av ANA kan brukes til å skille mellom SLE, sklerodermi, Sjögrens syndrom og blandet bindevevssykdom
• Annen autoimmun systemsykdom
  • Kronisk aktiv hepatitt
  • Hypergammaglobulinemi
  • Mistanke om medikamentelt utløst LE syndrom: Hydralazin, procainamid
• Gjentatt ANA testing i oppfølgingsøyemed er ikke indisert, men ny testing kan vurderes dersom klinisk endring gjør ny diagnostisk vurdering aktuelt

Testegenskaper

• Indirekte immunfluorescens teknikk på humane epiteliale celler (Hep-2-celler) (IIF)
• Fluoroenzyme Immuno Assay (EliA) – ImmunoCAP
• En effektiv ANA-test påviser ca 95% av alle med SLE og 65% av alle med Sjögrens syndrom (sensitivitet)
  • En negativ ANA-test taler imot SLE
• Spesifisiteten er ikke så høy og positiv test med lave titerverdier kan forekomme hos friske personer
  • Friske individer: 5% har positiv ANA

Prøvetaking

• Serum

Feilkilder

• Mange friske personer har positiv ANA
• Visse medikamenter kan gi falske positive ANA-tester
  • eks. procainamid og hydralazine

Vurdering av unormalt prøvesvar

• Titernivået behøver ikke korrelere med sykdomsaktiviteten
• En ANA-test er positiv ved et titer på 1:40 eller 1:80 (avhengig av laboratoriet)
  • Det er en viss risiko for falske positive prøver ved moderat forhøyet titer
• Sensitivitet av ANA ved ulike tilstander
  • SLE:  > 95%
  • Sklerodermi: 60-70%
  • Revmatoid artritt: 25-30%
  • Sjögren's syndrom: 50-60%
  • Dermatomyositt: 10-50%
  • Polyarteritt: 10%

Tolkninger

• Positiv ANA-screening uten påvist spesifisitet er et uspesifikt funn og har begrenset informasjonsverdi, men utelukker ikke systemisk bindevevssykdom
• Positiv ANA i kombinasjon med kliniske funn indikerer revmatisk systemsykdom
• Titeret korrelerer ikke til sykdomsaktivitet eller prognose

Spesifikke funn

• Betydningen av de enkelte spesifisiteter kan kort oppsummeres slik:

Forekomst i % av spesifikke antinukleære antistoffer ved ulike sykdommer

• Negativ ANA taler imot SLE
• Påvisning av antistoffer mot dsDNA er sterkt koblet til SLE og er en risikomarkør for komplikasjon i form av glomerulonefritt
• Antistofftiter for dsDNA kan anvendes som sykdomsaktivitetsmarkør
• Ut fra fluorescensmønsteret kan det deretter undersøkes for spesifikke antistoffer

Oppfølging av unormalt prøvesvar

• Spesialistoppgave
• Positiv ANA-screening bør uttitreres og suppleres med spesifikke antistoffbestemmelser